Hvem er paparazzo?
Anathema skriver om jaget etter bilder av ofrene i Østerrike, og kommer med en nyttig påminnelse om at man bør tenke seg over før man klikker på linker som handler spesielt om bilder av ofrene. Grunnen til det er:
Ditt klikk registreres hos nettavisen som etterspørsel etter temaet og vil - sammen med de andre klikkene - føre til økt aktivitet rundt temaet og mer press for å få tak i bilder. Høyt antall klikk = suksess for nettavisene.
Litt synd er det riktignok at artikkelen er utstyrt med link til nettopp en artikkel med bilde av et av ofrene i Dagbladet. Vi får håpe at det er en glipp.
Uansett er selve poenget godt, og vel anvendelig. Og kan brukes også mot trykte medier. Når enkelte klager så fælt over at avisene bare trykker uvesentligheter eller spekulative forsider bør man kanskje tenke på at det er liten vits i å rette aggresjonen mot avisene selv.
De aller fleste journalister jeg kjenner ville mer enn gjerne ha skrevet lange dyptpløyende artikler om viktige saker, men når det kommer til aviseierne har jeg lite empirisk grunnlag for å uttale meg. Det kan godt hende at de også gjerne kunne tenke seg det.
Den viktigste grunnen til avisene suger er de som velger å bruke penger på dem, nemlig leserne.
Det er leserne som suger.
Drittlesere 
3. mai, 2008 at 12:48
Kanskje det var “drittlesere” jeg skulle brukt som overskrift på posten min?
Viktig det du sier om at heller ikke journalistene nødvendigvis omfavner det redaksjonelle pjattet, men blir tvunget av etterspørselen til å legge seg på et mer trivielt nivå.
Når det gjelder min link til db.no, så var den med vilje. Posten min var skrevet med tanke på db-leserne, og jeg twinglypinget posten under db-artikkelen. For å få til det, må man ha en link til den aktuelle artikkelen i selve posten. Tanken var at Dagbladets lesere skulle motta budskapet mitt, og det tror (håper) jeg de gjorde. Jeg har i hvert fall hatt besøksrekord på bloggen de to siste dagene, selv om 3/4 av dem blir der under 5 sekunder. Så får vi bare håpe at den resterende 1/4 er der lenge nok til å lese hva jeg faktisk skriver